Nyhetsbrev  

Oktober 2000

Kjære faddere, venner og støttespillere!

Hei!  Nå er det ganske lenge siden dere har fått et nyhetsbrev fra meg.  Dette har flere årsaker. Månedene juni til oktober har vært ganske begivenhetsrike.  For det første ble Marianne og meg gift 17.juni i Sveits.  Vi var hele juni i Stavanger / Bern på grunn av dette.  Deretter hadde vi innbrudd 6.august i huset vårt i Doonholm i Nairobi, og da forsvant begge de bærbare datamaskinene våre pluss keyboard'et mitt.  Endelig var jeg 6 uker i Norge fra slutten av august til begynnelsen av oktober, hvorav tre av ukene med besøk fra Kenya.  Da jeg kom tilbake til Nairobi, var det mye administrativt å ta igjen, men nå føler vi at vi har kommet noenlunde i gjenge igjen.

På årets fineste dag, med strålende solskinn og godt over 60 feststemte mennesker til stede, ble altså Marianne og meg gift i Ostermundigen bydel i Bern i Sveits 17.juni.  Det var en veldig fin stund i kirken, der ett av innslagene var sang av et kor som var sammensatt for anledningen.  Jeg klarte ikke helt å holde meg vekke fra pianoet selv heller, og sang to sanger.  Og for sikkerhets skyld svarte jeg to ganger ja…  Etter kirkevielsen var det enkel servering på kirkebakken, masse fotografering, for deretter å ta buss til den kjente Rosengarten (Rosehagen), der flere bilder ble tatt.  Så gikk vi ned til Bärengraben (Bjørnegraven) og så på Berns bysymbol, bjørnene.  På kvelden var det så middag og festligheter på en restaurant like utenfor Bern - med mye og enormt god mat (jeg setter pris på begge deler...)

Bryllupsgjestene må sies å ha vært en ganske sammensatt gjeng, ettersom en amerikaner bosatt i Sør-Afrika kom (en jente Marianne jobbet sammen med i dramagruppen Covenant Players), en familie fra Danmark med mor, far og tre barn (gode blåkorsvenner av meg), en god gruppe fra Norge og en god del sveitsere.  Heiner Studer, tidligere president i det tysk-talende Blå Kors i Sveits og nå parlamentsmedlem, var tolk sammen med kona (fra Norge), og dette i seg selv satte en spiss på det hele!  Alt i alt var det et særdeles vellykket bryllup!  Og fortsettelsen har ikke vært verst den heller…

Antall barn vi støtter har nå kommet opp i 61.  De siste to vi har antatt, er søsknene George og Ann i hhv 6. og 3.klasse.  De kommer fra slumlandsbyen Sinai ikke langt fra Doonholm, fra en meget fattig familie der daglig mat er mangelvare.  Barna kommer derfor om morgenen til senteret vårt, spiser frokost med de andre barna, og går så til skolen sammen.  Vi har faktisk nå godt over 20 barn på samme skole.  Arbeidet byr både på gleder og sorger, og ofte er dette også veldig mikset sammen.

Calvorine Achieng, en jente på 7 år som bodde i slumlandsbyen Soweto, er den siste som har kommet til oss på senteret.  Vi begynte å støtte henne med skolegang tidlig dette året, men oppdaget fort at ting ikke var helt som det skulle der hun bodde.  Hun ble ganske stygt mishandlet av onkelen sin og barna hans, som nærmest brukte henne som slavearbeider.  De kunne finne på og helle vann i senga hennes, nektet henne å komme inn i huset igjen hvis hun var ute om natten og tisset, la en gang en død katt i senga hennes, kløp og plaget henne.  Og på toppen av det hele slo onkelen ut de øvre fortennene hennes…  Det er ufattelig at voksne folk kan være så grusomme mot barn! Vi så oss nødt til å gripe inn, og mens jeg var i Norge i begynnelsen av september, sørget Marianne for at Achieng kom inn på senteret vårt i Doonholm.  Selah, som nå ikke lenger er den minste i hjemmet vårt, var bok en smule sjalu i begynnelsen, men veldig snart oppdaget hun at Achieng var en god lekekamerat!  Og Achieng selv har tødd opp enormt.  Nå er hun den glade jenta som hun skal være i den alderen!

Som en del av dere vet, var to av barna våre, Alex Chalo på 16 år og Beth Wanja -"Jaja" på 11 år, i Norge 3 uker i august/september.  Vi var rundt på forskjellige møter og private sammenkomster, og besøket må sies å ha vært en stor suksess.  Jeg vil i særdeleshet få takke familien Thorsen på Randaberg, som virkelig stilte opp og gjorde Chalo og Jaja's opphold i Norge til en skikkelig god opplevelse. Vennskap har blitt knyttet mellom barn og voksne i Randaberg og barna våre i Nairobi, og vi håper at denne kontakten kan vokse og gro i årene som kommer.  Chalo fikk med seg en tur i heia, mens Jaja bl.a. fikk være med på sauesanking i Sirdal!  På disse to-tre årene som vi har vært i Stavanger-området med besøk fra Kenya, er det bl.a. knyttet kontakter til Grødem skole, Grødem kirke, ungdomskoret Credimus, Kammerkoret og Håland bedehus på Randaberg, Klepp, Sandnes og Bryne Frikirker, Riska bedehus, Tananger bedehus og Tasta bedehus (som vi dessverre ikke fikk anledning til å besøke dette året).  Vi har fått mye god tilbakemelding på at folk møter barna våre, og noen av dem resulterer også i fadderskap.  Vi håper etter hvert å få et nett av kontakter rundt omkring i Stavanger-området, slik at vi sikrer barna våre i Nairobi en trygg oppvekst, skolegang og framtid!

Barak Wamanga var for tredje gang med til Norge, og nå har planene om konserter og CD virkelig skutt fart.  Siste helgen av januar og første helgen i februar 2001 blir det konserter langs strekningen Randaberg - Bryne med Randaberg Kammerkor, Barak og meg, og forhåpentligvis CD-innspilling.  Mange av sangene er skrevet av Barak - og alt overskuddet fra konsertene og CD'en vil gå til slum- og gatebarnarbeidet vi driver her i Nairobi.  Hold utkikk i aviser og lytt på radio og TV - dette blir spennende!  Og vi håper selvfølgelig at så mange som mulig av dere har anledning til å komme på én eller flere av konsertene!  Vær med og gjør dette kjent, og få mange med på konsertene!

La meg til slutt ta med noe om hva vi tenker oss om boligsituasjonen vår.  Eiendommen vi leier i Doonholm er forholdsvis dyr, selv om Marianne og meg står for mer enn 1/3 av leien.  Ideelt sett bør vi ha vår egen eiendom, og det er dette vi nå jobber med.  Vi leter primært etter en tomt som er minst 4 mål.  Her ønsker vi å bygge boliger for barna og oss, men også ha god plass til fotball, volleyball eller andre sportsaktiviteter og leker som er kjekke for barna.  Det blir også et senter for virksomheten vår.  Men vi ønsker ikke å flytte langt på oss.  Barna har allerede gjennomgått det å bytte skoler ofte, og nå ønsker vi at de skal ha ro på seg til å studere på den skolen de går på (Tumaini Primary School).  Dette betyr at vi leter etter en tomt på

strekningen Doonholm - Tena - Umoja, og regner faktisk med at vi nå har lokalisert denne tomten i nærheten av skolen!  Vi kommer tilbake med mer informasjon om dette når vi har noe mer konkret, men oppfordrer alle som har tanker om hvordan vi kan klare dette økonomisk, til å kontakte oss!

Så ønsker jeg dere alt godt - snart også God Jul! - og vi snakkes forhåpentligvis neste år!  La meg også benytte anledningen til å takke dere som gir til arbeidet, til personlig underhold for meg eller på annen måte støtter oss.  Hjertelig tusen takk!

Nairobi, 23.oktober 2000 

Med vennlig hilsen Jonny

Støttekontoer
Arbeidet: 6351.11.41593
Personlig: 8380.14.14403
Adresse: Jonny Mydland,
Gulaksveien 2, leil.166, 4019 Stavanger

Tilbake til "På Norsk"

Top of Page