Sist dere fikk nyhetsbrev, var til jul i fjor. Det ser ut
til at jeg må innlede de fleste brevene med en unnskyldning
for ikke å ha skrevet før… Men akkurat nå
er det dagen før jeg skal reise tilbake til Kenya,
og da er det greit med en liten oppdatering til dere. De siste
par månedene har vært ganske innholdsrike, spesielt
ettersom Selah og Tete, to av barna vi bor sammen med, kom
på besøk til Norge. Men også Marianne fikk
drøyt to uker i Norge, og svigermor én uke.
Marianne trengte virkelig en ferie nå, så dette
gjorde godt for henne.
Nå
lengter jeg tilbake til Afrika igjen!
Månedene
etter jul har vært svært travle, og det ble mye
springing rundt omkring for å skaffe pass og visa til
Tete og Selah. Jeg forstår virkelig organisasjoner som
har egne "fiksere" for slikt, men jeg tror også
vi lærer mye mer om hvordan
ting
fungerer (og ikke fungerer…) når vi gjør disse tingene
selv. Og ettersom det er uaktuelt å gi penger under
bordet, kan det av og til gå med en del tid for å få
tingene gjort. Heldigvis har vi etter hvert fått en del
gode
kontakter som tenker mer
på å gjøre jobben de er
satt til å gjøre, enn å prøve å
loppe folk for penger… Jeg nevnte i forrige brev at David, Chalo og Macharia skulle være i Kampala i desember for
å jobbe sammen med Ian Wardle.
Dette gikk over all
forventning,
og må kunne karakteriseres som en kjempesuksess.
Foruten
å lære en del om en annen kultur (Uganda er svært
ulik Kenya…) fikk de jobbe sammen med ungdom, planlegge
leirer og weekender, og samtidig ha en fin tid med masse kjekt
å gjøre. Odengo var deretter i Uganda fra rett
etter nyttår til ut i april. Dette var faktisk en enda
større suksess, og vi har nå fått en god
stjerne i Kampala også! Vi jobber nå fremover
med å finne college til Odengo, og i mellomtiden tar
han nå noen datakurs i nærheten av der vi bor.
Resultatene
av ungdomsskoleeksamen var vel omtrent som vi hadde forestilt
oss, og 4 av de 5 kandidatene gikk videre til gymnaset.
Chalo var som forventet resultatmessig best (369 av 500
poeng), tett fulgt av Swale (367/500), David (357/500)
og Macharia (298/500). Vi har satt en grense på
275/500 for å komme inn på gymnaset, og her falt
dessverre Sarah helt igjennom med 208/500.
Det ble dermed en del samtaler med henne for å motivere
til annen skolegang/yrkesutdannelse, og etter en stund
begynte hun på hårpleie-kurs på et college
nede i byen. I løpet av ganske kort tid skjedde
forvandlingen, og Sarah ble på en helt annen måte
enn før glad og fornøyd. Nå mestret
hun skolen, og det gir selvsagt en helt annen trygghetsfølelse.
Etter et halvt år skal hun i lære, og gjør
hun det bra, vil hun få flere kurs for å stå
best mulig rustet til å gå ut i arbeidslivet.
Vi tror dette kan bli bra!
Sharon, som kom
til oss sent i fjor, har gått i barnehage etter
nyttår, og nå kan vi snakke ganske bra med
henne! Hun har blomstret til, er en viljesterk ung dame,
og stortrives i Maisha Mema familien. Så har hun fått
norsk fadder også, og det er stas! Sheri, som
er ett år eldre, har også fått en
god lekekamerat, og disse finner på mye rart
sammen.
Karo (mellomste søsteren til Doris) fungerer
som storesøster
for Sharon, og er meget ansvarlig i sin omgang
med henne. Hun passer på at klærne
hennes blir vasket, at hun selv vasker seg, at
hun tar på seg fine klær for kirkegang
osv.
Sharons bestemor fra landsbygda
(mormoren)
kom også på besøk, og ble meget
begeistret for å se Sharon i en så
god posisjon. Hun hadde nærmest avskrevet
barnebarnet som fortapt… I det hele tatt
har dette vært svært positivt - og
takk til dere som har oss i tankene når
det gjelder å oppdra disse barna!
Og
når vi først er inne på
takken:
I forbindelse med at
Tete og Selah var her, fikk
jeg god hjelp for å skape et godt opphold
for dem. Derfor, takk til Anne Gurine på
Randaberg og Birgitte i Stavanger som gjennom
sine kontakter og ved egen innsats skapte uforglemmelige
opplevelser for Tete og Selah. I Bergen bodde vi hos familien
Knutsen. Hjertelig tusen
takk til dere for kjempegjestfrihet og varme! Samtidig
en varm takk til Pål som blant annet organiserte
besøk på Florvåg og Erdal skoler på
Askøy, og til Aud Jorun for at du ville ha oss
med på gudstjenesten på Erdal! Takk til Dag'ene
i Asker og Bærum som også tok imot oss, til
Arne og familien på Klepp som gjorde en lørdag
komplett for Selah og Tete (de har nok aldri sett en så
'løyen' eldstebror før…), og ellers
til alle dere andre som sto på. Ett av slagordene
våre er at "Vi tror på nære relasjoner".
Vi fikk virkelig demonstrert dette i april! La må
også få nevne - uten at jeg per i dag vet det endelige resultatet - at Erdal skole på
Askøy hadde sin aktivitetsdag til inntekt for arbeidet
vårt i Nairobi i går. Over 50'000 kroner ser
det ut til å bli!!! Vi er ganske matte, og skikkelig
takknemlige til elever, lærere og foreldre som har
stelt til denne solidaritetsaksjonen med barn i Nairobi.
Utrolig bra!!!
Achieng
har et noe anstrengt forhold til tannleger for
tiden. Ettersom hun har en relativt viltvoksende
tanngard, har hun måttet trekke 5 tenner…
For ordens skyld, ettersom en del har spurt meg om dette,
kan jeg nevne at Marianne og meg ikke har noen misjonsorganisasjon
eller menighet som vi er ansatt av. Jeg har personlig
noe støtte fra Klepp
Frikirke og Ytremisjonen, men baserer meg ellers på
private 'sponsorer' (jeg har én som betaler et
godt beløp, og 2-3 mindre bidragsytere). Det samme
gjelder Marianne. Vi betaler også husleie, og har
heller ingen lønn derfra. Når jeg derfor
takker for alle bidrag - enten det er til arbeidet eller
til meg - så forstår dere hvorfor…
Garantien
vår når det gjelder alle midler som faddere
og andre sponsorer gir, gjelder derfor i høyeste
grad fortsatt: Alt går til barna, ingenting går
i administrasjon! Vi er litt stolte av den
garantien!
Så
ønsker jeg dere alle en riktig god sommer.
I
skrivende stund er det mange og tjue grader i Stavanger.
Ingenting slår Norge i sol og sommer!!!
For dere
som er faddere: Husk å skrive brev en gang i
blant! Og til alle dere andre: E-mail er ganske lettvint for
å sende noen ord… Jeg hører gjerne
fra dere!!
