Vi er nok ikke de eneste som merker at tiden går fort… :-)
Sist nyhetsbrev ble skrevet i mars, og mye har skjedd
siden den gang! Fred og Jonny hadde den sedvanlige
møtemåneden i april, og det var denne gangen også kjekt
å besøke Sauda! I tillegg til strålende vær der, hadde
vi fine møter og traff mange hyggelige mennesker. Turen
til Askøy er selvsagt også ett av høydepunktene med
besøk på flere skoler. Vi setter stor pris på dere alle
sammen! Helt topp at dere er med oss i arbeidet med å
hjelpe barna i Nairobi!
For uansett hvordan vi snur og vender på det, er det
barna som er det viktigste. Ett av barna våre i
Soweto-slummen som nå går i 4.klasse skrev i et brev til
en Florvåg-elev på Askøy i juli ”Jeg begynte i Maisha
Mema da jeg var omtrent 3 ½ år gammel. Mine foreldre
var alkoholikere, og jeg ble gitt hjemmebrent fra jeg
var to år gammel. Men da jeg begynte i Maisha Mema
sluttet jeg å drikke alkohol. Nå er jeg sunn og edru”.
Fantastiske historier som nesten ikke er til å tro, men
hver og en av barna har sin historie, den ene mer
fantastisk enn den andre. Som for eksempel Sammy, det
nyeste medlemmet av familien vår.
Sammy
er 9 år gammel, og kom inn i programmet vårt i
Klubbhuset for en stund siden. Moren er død, mens
faren er en tung alkoholiker. Sammy ble derfor av
faren satt bort til en annen dame i Soweto-slummen.
Dette gikk ikke særlig bra, ettersom faren forsvant og
ikke betalte noe mer til ”fostermoren”. Dermed ble
livet ikke særlig bra for Michael, og han ble igjen
sett på som en byrde. Så forsvant han. Vi visste
ikke hvor han var, men lette etter ham. Etter noen
dager fant vi ham; skitten, sulten og forkommen etter
å ha bodd på gata. Spørsmålet var: Hva nå? Som med
Tabitha (forrige nyhetsbrev) følte vi at vi ikke hadde
noe valg. Dette var et være eller ikke være for ham,
og vi bestemte oss derfor for å ta ham inn i familien
vår i Doonholm. Dette har vi ikke angret på! Nå går
han på samme skolen som Tabitha. Og Tabitha har
virkelig utviklet seg! Hun fikk premie for stor
framgang på skolen nå nettopp, smiler like mye som
før, og snakker engelsk slik at det er mulig å føre en
samtale med henne nå – etter bare 7-8 måneder!
Sammy har hatt
omtrent samme utviklingen. Han var aldeles utsultet
på kjærlighet da han kom til oss, hadde aldri opplevd
skikkelig familieliv, men har nå virkelig fått en
familie. Han er veldig raus med klemmer til oss begge
– dette var også en ny opplevelse for ham, og han
setter tydelig pris på å ha foreldre som er glad i
ham. Sammy går nå i første klasse, jobber godt med
skolearbeidet og har kommet seg veldig på skolen. Og
Tabitha og Sammy er to av barna som gleder seg til å
flytte om et drøyt år!
[ Sammy og Tabitha, sammen med de andre barna i Maisha
Mema familien, dro til Splash sammen med studenter og
lærere fra Solborg Folkehøgskole i oktober ]
For den store nyheten er at vi i november
begynner å bygge senteret vårt!
En dag i august kom krav om eiendomsskatt dumpende ned i
postboksen vår. Da vi ringte advokaten vår om dette, lo
han og utbrøt ”God
must really be loving you!”
(Gud må virkelig være glad i dere!). For dette var jo
et klinkende klart bevis på at tomtene er våre! Etter
dette kom statsapparatet også på banen, og har slått
fast at disse tomtene ubestridelig er våre! Endelig!
Derfor begynner vi å bygge i november, og gleder oss til
å flytte inn i egne bygninger forhåpentligvis i desember
neste år! Vi bygger barnehjem (finansiert ved hjelp av
lån), vårt eget hus (som finansieres av oss selv ved
hjelp av lån fra Mariannes mor) og et gjestehus (som et
firma finansierer). Dette blir utrolig bra! Over tid
vil vi ta inn noen flere barn også, og vi får muligheten
til å ta imot en hel haug med besøkende fra Norge og
andre steder!
Og som om det ikke er nok, bygger
vi også et Klubbhus nummer 2! Vi har følt på at
Klubbhuset, selv om det ikke er mer enn 2 år gammelt,
allerede begynner å bli fylt opp. Vi har nå godt over
100 barn i Klubbhuset, og alderen spenner fra førskolen
til gymnaset og yrkesutdannelse. Vi har derfor kjøpt 6
tomter i Soweto-slummen, ikke langt fra det ”gamle”
Klubbhuset, og får antakelig kjøpe 2 til der slik at
området til sammen blir på over ett mål. Det er de
yngre barna, fra 6.klasse og ned, som kommer til å
flytte inn i dette nye Klubbhuset. Da får nå et mye
større uteområde der de kan boltre seg. Vi satser også
på å bygge ett klasserom per klasse + et stabsrom, slik
at der til sammen blir 8 rom. Vi bygger dette parallelt
med senteret, og dermed regner vi med å ha Klubbhuset
ferdig til vi får besøk av en gruppe fra Norge i februar
2008!
Mgeni –
den besøkende.
En dag i august 2000 våknet den 27-årige Consolata i
slumhuset sitt i Soweto i Nairobi av at noen banket på
døra. Hun var meget syk av malaria, og selv om hun bade
hadde spydd og gjort på seg i sengen, ble hun voldtatt
av en mann hun knapt kjente. Slik ble Michael
unnfanget. Consolata hadde tidligere vært gift med en
psykisk syk mann, men rømte fra ham. Sitt første barn
fikk hun da hun var 13 år gammel, neste da hun var 15.
Og nå var hun altså gravid igjen etter voldtekten.
Etter en tid reiste hun opp på landsbygda, og håpet at
familien ville vise forståelse. Men familien avviste
henne fullstendig, og truet med å drepe barnet når det
ble født. Consolata fødte derfor Michael hos en venn av
seg. Gutten fikk navnet Michael Mgeni, som i
Kiswahili betyr ”besøkende”. I begynnelsen av 2004
reiste hun tilbake til Nairobi og Soweto-slummen, og slo
seg til i ett av de verste skurene der siden hun ikke
hadde penger til husleie. De sov på plastikksekker på
jo0rdgulvet, og Michael var mye syk. I 2006 kjøpte en
tilfeldig forbipasserende som forbarmet seg over dem, en
seng og en tynn madrass. Disse er nå hennes kjæreste
eiendeler. Hun livnærer seg ved å kjøpe godt modne
bananer for å selge dem videre. Mange ganger får hun
ikke solgt dem, og bananene blir eneste maten den
dagen. Hun betaler imidlertid ikke husleie siden hun
ser etter noen hus rundt der hun bor. Michael har vært
inn og ut av skole ettersom moren ikke kunne betale
skolepenger.
I 2007 kom Michael inn i Maisha Mema sitt
fadderskapsprogram gjennom Klubbhuset i Soweto-slummen,
og dette forandret også Consolatas liv. Hun er utrolig
takknemlig for at Michael får dekket skolegangen og er
del av Klubbhusprogrammet, og føler også at Maisha Mema
har godtatt henne betingelsesløst. Hun føler derfor at
Maisha Mema er familien hennes nå. Og selv om hun ennå
har mye bitterhet og skyld å komme til rette med, håper
vi at selvbildet hennes vil vokse sakte men sikkert. Da
Michael begynte i Klubbhuset, lekte han ikke med de
andre barna, holdt seg unna de voksne, og plasserte seg
helst under et bord i et hjørne. Nå er han høyt og
lavt, leker med de andre barna, snakker som en foss og
er lykkelig. Forandringen er både synbar og hørbar!
Maisha Mema har gitt ham et Bedre Liv og sørget for at
smilet kom fram. Han er ikke en mgeni –
besøkende mer. Han er kommet hjem! Og sannsynligvis i
februar blir han en av de mange barna som blir med til
det nye Klubbhuset! [Michael er én av 15 barn som dette
året er støttet av Dansk Europeisk Misjon, http://www.daneu.dk].
Vi går altså en meget spennende periode i
møte nå. Etter at vi har hatt konserter (se nedenfor),
Jonny er tilbake i Nairobi, og besøket i Nairobi med 46
elever og lærere fra Solborg Folkehøyskole i Stavanger
er unnagjort i oktober, blir det en hektisk byggeperiode
med senteret vårt og nytt Klubbhus. Vi gleder oss!
Stavanger,
9.september 2007
Beste hilsener fra Jonny og
Marianne Haldimann Mydland
Konserter i september:
(Vi håper så
mange som mulig kommer! – gjør det kjent!):
Fredag
21.september:
Konsert i Riska kirke, Hommersåk 19:30.
Søndag
23.september:
Konsert i Grødem kirke 19:30
Søndag
30.september:
Vi deltar på Storsamlingen til Klepp Frikyrkje i
Rådhuset 11:00
Søndag
30.september:
Konsert i Klepp Rådhus 19:30
Det blir
informasjon om Maisha Mema og arbeidet i Nairobi alle
steder.
Medvirkende:
Kari Arnøy (sang), Lars Idar Rygg (bass), Olle Hemdorff
(gitar), Jonny Mydland (sang) og Rune Øygard (piano).
Repertoar: Bob Dylan,
James Taylor, Carole King, Johnny Cash, Hank Williams,
Larry Norman mfl.
– DETTE ER EN KONSERT FOR ABSOLUTT ALLE!
J
