Det er ikke ofte Kenya holder seg
på topp i de internasjonale nyhetene over lengre tid,
men i januar/februar var situasjonen i landet så
spesiell at Kenya var på alles lepper. Vi skulle
selvsagt ønske at det var for noe godt, men
dessverre plasserte nyhetene Kenya i samme klasse som
Rwanda og Bosnia; etnisk rensning. Og selv om vi i
Maisha Mema ikke ble direkte berørt, var det ikke langt
ifra. Etter et mislykket demonstrasjonsforsøk i byen
gikk en stor mengde mennesker Jogoo Road mot Doonholm
der vi bor. Rett ved rundkjøringen utenfor oss satte de
fyr på en minibuss, og ble kort tid etter spredd av
politiet som skjøt med automatvåpen og sendte
røykgranater inn i folkemengden. Røyken sev over muren
vår, og ungene fikk streng beskjed av oss om å holde seg
innendørs. Ikke noe kjekt å tenke på hva som kunne
skjedd hvis en mengde mennesker hoppet over muren til
eiendommen vår…
Og som Jonny skrev i nettavisen til
Stavanger Aftenblad 29.januar: ”En ting er å se på vold
og uroligheter på TV, en annen ting er å oppleve volden
på nært hold. Mugabe Were, vårt parlamentsmedlem, valgt
for en måned siden til å representere Orange Democratic
Movement (Raila Odinga's parti) i Parlamentet, ble
henrettet med flere kuleskudd i natt. Broren hans,
Julius Were, jobbet for oss i Maisha Mema fra 1999 og en
tid fremover. Vi våknet i dag til TV-overføring fra
Mugabe Were's hjem, med gråtende slektninger – og politi
utenfor porten. Men vi våknet også til meldingen om at
flere butikker langs Outer Ring Road, ved Mutindwa
Market, var brent ned i løpet av natten, trolig som en
reaksjon på mordet av Were. Dette er bare noen hundre
meter fra der vi bor sammen med de 25 barna i familien
vår. Volden har nådd bakgården vår...” Og heldigvis kom
den ikke nærmere!
Men tross alt er jo
dette ingenting mot hva barna i flere slumområder
opplevde, for ikke å snakke om barn på landsbygda.
Voldtektsmottaket på Nairobi Women’s Hospital har aldri
vært så fullt med gutter, jenter og kvinner som ble
behandlet for følgene av voldtekter. Det ble også
rapport mange gruppevoldtekter. Og dette er jo bare de
tilfellene som blir rapportert. De fleste tilfellene
blir aldri rapport, og barn og kvinner lider i
stillhet. De svakeste er de største taperne i dette
politiske spillet. Mennesker dør mens politikerne som
diskuterer Kenyas fremtid nyter sin ettermiddagste på
terrassen på Serena Hotell, og hever en månedslønn på
80.000 kroner hver – og dette er de lavtlønnede…
Heldigvis lyktes Kofi Annan og det
østafrikanske meglerteamet å få til en avtale mellom de
stridende politikerne, og Kenya har nå stort sett fred
igjen. Men Kenya er definitivt
noe annet enn gamle Norge… Over til hyggeligere ting:
I oktober fikk vi besøk igjen fra
Solborg Folkehøgskole i Stavanger. Studentene fikk
dermed førstehåndskunnskap om prosjektet vårt, og
reiste begeistret tilbake for å samle inn penger for
Maisha Mema! For året 2007 betydde nemlig noe spesielt
for oss og Solborg i og med at hovedaksjonen deres gikk
delvis til Maisha Mema. Det ble ny innsamlingsrekord!
Vi fikk 75%, og har fått overført 150.000 kroner fra
dem! Det hjelper utrolig godt på! Hjertelig
takk enda en gang til studenter, lærere og alle som
gjorde dette mulig. Vi setter stor pris på kontakten vi
har med Solborg, og ønsker nye studenter og lærere
velkommen til Maisha Mema! Fred og Jonny treffer for
øvrig Solborg-elevene i april i Stavanger. En av
studentene som kom i oktober, Espen Evertsen fra Larvik,
fortalte om opplevelsene i Kenya da han var hjemme en
tur. Det resulterte i spontaninnsamlinger til Maisha
Mema fra flere grupper i Larvik! I april besøker Fred
og Jonny også Nanset kirke i Larvik i tillegg til
en byggfagklasse på Thor
Heyerdahl videregående skole som også samlet inn
penger til Maisha Mema. Da får vi anledning til å takke
alle personlig, og forhåpentligvis styrke kontakten
ytterligere :-). Helt fantastisk!
Så var det byggesaken da…
I det forrige nyhetsbrevet (september)
skrev vi at vi ville begynne å bygge i november. Vel,
vi var nok noe optimistiske. Kommunen skulle ha
byggemøte i november, og det var der byggesaken
ville bli godkjent, fikk vi vite. Men så var det dette
med kommunen og sendrektighet da… Møtet ble utsatt til
desember, men da skulle jo folk ha tidlig
juleferie, så møtet ble utsatt til januar. Men da
var det jo uroligheter i Kenya, så møtet ble utsatt til
februar, som også hadde uroligheter. Vi venter i
skrivende stund fortsatt på møtet i mars, og har fått
vite at nå vil de i alle fall ha møte. Vi får
håpe det… J Arkitekten er klar, vi er mer
enn klare, og barna ser veldig frem til å få sitt
nye hjem ferdig.
Vi har for øvrig også kjøpt nabotomten
til Klubbhuset i Soweto. Dette er en hjørnetomt,
og vi var litt urolige for hva som eventuelt kunne komme
på denne tomten – som for eksempel en bar… Ganske snart
nå setter vi opp en ringmur rundt denne eiendommen, og
innreder en volleyball-/basketballbane her. Vi har
savnet en litt større uteareal for barna her, så dette
er bra! Og neste på programmet er Klubbhus nummer 2.
Vi ordner de siste formalitetene nå. Som dere har
forstått, ble all byggevirksomhet satt på vent med
urolighetene i Kenya, men nå håper vi det ikke
skal komme flere hindringer! Og at vi i neste
nyhetsbrev (trolig i september) kan berette om hektisk
byggeaktivitet og glade unger som ser frem til både nytt
barnehjem og nytt Klubbhus! :-)
En del av dere traff George Mbugua
(bildet) da han besøkte Norge sammen med Barak og Jonny
i 2003 (se nyhetsbrev mars 2003 på Internett). I
februar 2008 begynte han på reiselivslinjen på Mombasa
Polytechnic. Etter at han fullførte gymnaset i november
2006, gikk hele 2007 med på å vente på et college. Han
tok et computerkurs i mellomtiden, og hjalp til i
Klubbhuset i Soweto. Nå i mars var vi en liten tur til
Mombasa for å slappe av (en god venn hjemme spanderte!),
og da traff vi selvsagt også George. Han stortrives, og
er fortsatt den gode og hjelpsomme gutten han alltid har
vært. Vi er stolte av ham, og håper selvsagt på god
jobb etter endt skole i Mombasa!
Av gymnaselevene går to jenter fra
familien vår i Doonholm på computerkurs nå, 2 fra Soweto
venter foreløpig på college, og av de 5 andre som
fullførte gymnaset venter 1 på college, en går på
computerkurs (og er ute etter dette) og 3 er ute ifølge
den avtalene vi hadde med foreldre/foresatte. Mange av
de vi har fulgt siden vi begynte i 1999 har virkelig
blitt store nå!
Over hundre av
barna i programmet var i desember på en juleleir
i Tala ikke langt fra Nairobi. I tillegg til brorparten
som kom fra Soweto var også våre unger med. Det ble en
kjekk opplevelse for alle, om enn i en temmelig nedslitt
skole… Takk til Pål Albro i Bergen som sørger for at
venner og kjente gjør det mulig for barna våre å ha en
fin opplevelse på leir!
Avslutningsvis vil vi gjerne få
presentere ett av de nye barna som nå forberedes til å
begynne i offentlig skole. Hun heter Pauline
(bildet), og blir 9 år i mai. Det er ikke så mange av
barna i programmet vårt som er heldige å ha begge
foreldrene – fungerende, men Pauline har faktisk det.
Så har hun også en lillebror født 2002 og en lillesøster
født 2006. Men hun har én bekymring i livet: Faren er
dotømmer! (eller nattmann som det het før i tiden i
Norge). Derfor blir hun ertet mye av de andre barna i
nabolaget, og kommer rett som det er grinende til moren
når det blir for mye for henne. Men ifølge moren er hun
også svært stolt av faren, som på tross av
vanskelighetene som følger med lav inntekt står på og
jobber for dem slik at de kan betale husleie og få mat
på bordet.
Også moren er
derfor stolt av mannen sin. I tillegg til dotømmingen
reparerer også faren oljelamper, og bærer bagasje for
folk i Soweto (men må da leie en håndkjerre ettersom han
ikke har selv). Moren forteller videre at Pauline hver
morgen ber for faren før han går på arbeid.
Og moren gjør sitt beste for å vaske
klærne til mannen sin når han kommer hjem fra jobb.
Klærne blir raskt tatt utenfor huset, slik at huset ikke
skal stinke. Men hun har ikke alltid råd til såpe… Og
dessverre har han verken gummistøvler eller
beskyttelsesklær… Også moren blir latterliggjort av
naboer på grunn av mannens yrke. Men de ser gjerne at
doen blir tømt når den er full… Faren er dessuten
formann i et dotømmingslaug (i mangel av et bedre
uttrykk), og medlemmene her nyter en viss respekt
ettersom de legger vekt på å gi skikkelig service til
kundene. I regntiden er der nok og gjøre ettersom doene
fylles opp raskere med tilsig av vann, men ellers i året
er det vanskelig, og både husleie og mat på bordet er et
problem. Pauline har vært ut og inn av skole på grunn
av mangel på skolepenger, men i november var hun én av
de 17 barna vi identifiserte som nye barn i
Soweto-programmet vårt. I januar begynte hun på
forberedende ”skole” i Klubbhuset, og i løpet av året
blir hun innrullert i offentlig skole. Pauline har fått
et Bedre Liv! På bildet av de nye barna i Klubbhuset
står hun helt til venstre. Og med disse barna har
vi godt over 200 barn i programmet!
Jonny
og Fred gleder seg til å treffe så mange som mulig av
våre venner i Norge på deres møteturné i april. Vi
setter veldig pris på å treffe folk, og dette er
definitivt en måte å leve opp til ett av slagordene
våre: ”Vi tror på nære relasjoner!”. Vi tar det
slettes ikke som en selvfølge at dere skal støtte
nettopp Maisha Mema. Vi vet veldig godt at vi er
utrolig privilegerte som har såpass mange og gode
støttespillere i Norge. Vi vil ikke miste en eneste en
av dere, og håper at dere føler dere som en del av
Maisha Mema-familien! Hjertelig takk for all støtte!
Nairobi,
15.mars 2008
Beste hilsener fra Jonny og
Marianne Haldimann Mydland
Møteturné i april:
Søndag
30.mars: Gudstjeneste i Klepp
Frikirke
(på Voll bedehus!) 11:00
Mandag
31.mars: Møte i Blåkorssalen, Bergjelandsgaten 52
i Stavanger 19:00
Søndag6.april:
Gudstjeneste i
Bekkefaret kirke,
Stavanger 11:00
Søndag
6.april:
Møte på Bru
Bedehus,
Rennesøy 18:00
Onsdag 9.april:
Møte i Nanset
kirke,
Larvik 20:00
Søndag 13.april:
Bærum
Frikirke11:00
Onsdag 16.april:
Møte i Håland
bedehus,
Randaberg
19:00 Søndag 20.april:Gudstjeneste i
Erdal
kirke,
Askøy 11:00
Torsdag
24.april: Møte på
Kvinlog bedehus, Kvinesdal 18:00
Fred og Jonny besøker i
tillegg
Solborg folkehøgskole,
Stavanger
(7.april), Thor
Heyerdahl videregående skole
i Larvik
(10.april), Askøy
Videregående Skole,
Erdal skole,
Florvåg skole
og
Strusshamn skole,
alle Askøy (21.-23.april), og Kyrkjevollen skole
på Hommersåk. De blir også med på en samling med
reiseselskapet som skal til Kenya i oktober, og blir med
på feiringen av Sven Riskas 70-årsdag. Ganske tett
program med andre ord!
Vi håper så mange
som mulig kommer! – gjør det kjent!
