Det har etter
hvert blitt tradisjon med to nyhetsbrev i året. Dette
har sammenheng med at vår "møtemåned" er i april, og "konsert-måneden"
i september. Dermed er det greit å sende nyhetsbrev som
bl.a. informerer om møtelisten i april og konsertene i
september. Men vi håper å kunne øke frekvensen av
nyhetsbrev :-) Det har vært vinter i Kenya
de siste 2-3 månedene. Faktisk kan det bli ganske kaldt,
og temperatursvingningene ganske betydelige. Morgenene
har i det siste helst vært jakke-vær for kenyanerne, som
gjerne ser ut som de forbereder overnatting på Grønland.
Vi skal ikke så mye høyere (Nairobi ligger på 1.600
meter) før det faktisk kan bli minusgrader om natta! Så
de som trodde Kenya alltid var varmt og godt, må altså
tro om igjen…Men nå bærer det mot sommeren, og Jonny
kommer tilbake i oktober til – for ham – svettevær. Og
safaritur! En gruppe på ca 20 personer fra
Stavanger-området kommer nemlig på besøk. Noen har vært
hos oss før, for andre er det første gang. Og
opplevelser blir det i bøttevis; fra engelsk tefarm der
en føler seg hensatt til kolonitiden via safari til
besøk hjemme hos barna i slummen i Soweto. Kontraster!
Men dermed får en også forståelsen for
hvorfor vi jobber i Kenya
:-)
La oss derfor også få lov til å
presentere to jenter som har bodd hos oss siden starten
i 1999.
Jaja og
Caro er hhv nummer Do004 og
Do006 på listen vår. Dette betyr at de er registrert i
Doonholm – kortform Do, som for øvrig ikke har samme
betydning på engelsk… :-) Dette er altså stedet
hvor barnehjemmet vårt befinner seg siden november 1999.
Jentene har numre som er blant de laveste i systemet
vårt, noe som betyr at de var blant de første som kom
inn i programmet vårt – i april 1999. Jaja er født i mai
1989 og Caro i juni 1988 – de er altså hhv 21 og 22 år
gamle nå. Men i 1999 var de bare 10 og 11 år gamle, og
gikk begge i 3 klasse på Tumaini Primary School. Så, i
2005 begynte Jaja på Kiine Girls Secondary School og
Caro på Karoti Girls High School. November 2009 satt de
videregående eksamener, og fikk karakterer som tok dem
til Amboseli College i Thika. Her studerte de begge "Food
Processing and Catering", men Caro hoppet snart over til
bare "Food Processing" (altså kokk). I skrivende stund
er de i praksisplasser; Caro på en lodge i Maasai Mara
og Jaja på National Air Service, et cateringfirma som
leverer mat bl.a. til flyene til Kenya Airways. Etter
dette skal de tilbake til colleg’et en stund for å
fullføre utdannelsen der. Og etter det skal de ut i
jobb. Vi snakker altså om noen få måneder før de er ute
av Maisha Mema programmet og må etablere seg selv. Men
slik er det jo i en familie; barna bør ikke bo hjemme
for lenge men etablere seg selv når de er ferdige med
utdannelsen :-)
I det siste har vi blitt minnet på av
Barnedepartementet i Kenya at der er ganske strenge
regler her for hvor lenge barna kan bli boende i
barnehjemmet. Grensen er 18 år, med en noe glidende
overgang. Vi har nok tatt denne grensen litt vel lenge
glidende… Og noen av barna har nok blitt
veldig vant til en relativ
luksus de ikke har i slummen… Men nå er vi nødt å finne
alternativ bosetting for de over 18. Noen har
slektninger de kan bo hos i feriene (selv om forholdene
kan bli nokså primitive der…), andre må vi nok finne på
noe annet for. Så selv om vi aldri så mye ønsker å
profilere barnehjemmet som en familie, må vi altså følge
de reglene som gjelder i Kenya for et barnehjem. De skal
jo uansett ut i den store verden en dag, og da kan det
være bra med en gradvis tilvenning. Allikevel tror vi at
dette skal bli bra uansett; vår politikk har hele tiden
vært å gjøre det beste for barna. Det stopper ikke dagen
de fyller 18! :-)
Dette bildet er tatt før Caro og
søsknene hennes kom inn i Maisha Mema programmet. Doris
står bak til venstre (døde i 2002), Caro bak til høyre
(nå i College), Nanu framme til venstre (nå siste året
på gymnaset) og Kariuki framme til høyre (nå siste året
på gymnaset).
Jaja for noen år siden... :-)
Vi har, som dere kanskje har forstått,
ligget noe lavt i terrenget i Kenya når det gjelder å
profilere Maisha Mema. Der er ikke noe å hente fra det
offentlige, men fra det private næringsliv er der
muligheter. Og det begynner å ta seg opp på dette
området. I april kom ca 40 studenter fra Nairobi
University til Klubbhuset i Soweto. De gledet oss med
drama og samtale. Og så brakte de med seg over ett tonn
med maismjøl! (for
ugali). Dette mjølet ble
fordelt på familiene i Soweto som er tilknyttet
programmet vårt. Gleden var stor i familiene rundt om i
slummen! :-)
I mai kom arbeidere fra et
reklamefirma på besøk. De tilbrakte en hel lørdag i
Soweto, sang og danset med barna der, og spilte fotball.
Så kom de også med kjeks og saft for barna, og en god
del mat og materiell som vi også fordelte på familiene
våre. Slike hendelser liker vi! :-)
Jaja og Caro som de ser ut i dag
:-)
Skolen i
Kenya er delt inn i tre semestre som følger
kalenderåret. Dermed har barna tre ferier i året; april,
august og desember. I august hadde barna
ekstraundervisning – de minste i huset vårt og
Klubbhuset og de største på skolen – den første delen av
ferien. I den andre halvdelen av ferien ble det mye lek
og moro, aldersbestemte diskusjoner og utflukter.
Så en
kanskje litt trist melding for noen av dere. Vi er nødt
til å legge om systemet for julegaver. Det blir for
ulikt fordelt med mange barn som ikke får noen gave i
det hele tatt.
Vi
ønsker derfor å legge pengene som kommer inn for jul i
en pott og kjøpe gaver / mat for familien til alle
barna. Det betyr med andre
ord at dere som overfører pengegaver til jul ikke bør
slutte med å overføre disse, men ha vissheten om at
pengene nå kommer
alle barna til gode!
:-) Vi håper ikke dette vil minske givergleden,
men kanskje tvert imot få noen flere med på laget slik
at mange familier i Soweto får en overraskelse til jul!
:-) Når det
gjelder gaver til bursdag som noen av dere gir, er vi
nødt til å understreke hva som står i
fadderinformasjonen: Gavene må ikke være større enn hva
som går inn i en flat A5-konvolutt. Ok? :-)
Det
kenyanske folket gikk til valgurnene i august. Denne
gangen var det ikke parlamentsvalg, men folkeavstemning
for eller imot ny grunnlov. Nei-siden hadde på forhånd
hauset opp stemningen ved å så tvil om flere av punktene
i forslaget til ny grunnlov, blant annet når det gjaldt
konfiskering av land, og om abort. Når det gjelder
sistnevnte, så var den gamle grunnloven klar; kun der
mors liv var i fare og i ekstreme tilfeller som voldtekt
av mindreårige, ble abort innvilget. Det samme gjelder i
den nye grunnloven. Når det gjelder konfiskering av
land, er det helst de som har gjort galt tidligere som
kan skjelve i buksene; den nye grunnloven er nemlig klar
på at stjålet eller ulovlig ervervet land skal
tilbakeføres opprinnelige eiere. Makteliten i Kenya,
godt representert ved de par første presidentene, har
stjålet enorme landområder. Den nye grunnloven, som
altså ble godkjent med ca 70 prosent mot 30, vil
forhåpentligvis bringe en mye større grad av
rettferdighet til den enkelte kenyaner – rik som fattig.
Som
bringer oss over på det stadig tilbakevendende temaet
land. Vel, når Jonny kommer
tilbake til Kenya, skal den tredje høringen om
barnehjemstomtene finne sted 6.oktober. Etter at begge
partene fikk sagt sitt i de to første høringene, er det
nå tid for vitner. Vi bringer inn en representant fra
Ministry of Land ("tomtedirektoratet") for å forklare
eierforholdet, og en representant for de som solgte
tomtene til oss, Kiambu-Dandora Farmers Association. Et
spenningsmoment er om representanten fra Ministry of
Land dukker opp – eller om dommeren har lyst på ferie
akkurat da… Men slik er Kenya, og vi bare
må smøre oss med
tålmodighet. Definitivt ikke alltid like lett, men en
dyd av nødvendighet i Kenya… Når det gjelder det nye
Klubbhuset, håper vi å ha de formelle tingene på plass i
løpet av året. Også her dreier det seg om heller trege
offentlige instanser, men vi er nødt til å gå de
formelle kanalene… :-)
Det er
om noen dager tid for konserter igjen. En av
målsetningene er å dra inn noe penger til Maisha Mema’s
arbeid, men det er selvsagt ikke
bare det som er
drivkraften. I Bekkefaret i fjor var der mye folk og
stor stemning.
Det er inspirerende for oss
som synger og spiller, så møt opp og bidra til den gode
stemningen! :-)
Takk igjen til alle dere som er
faddere og støttespillere for Maisha Mema. Vit at dere
gir et
Bedre Liv til barn i Kenya!
Nairobi, 5.september 2010
Beste hilsener
fra Jonny og
Marianne
Haldimann Mydland
Nyhetsbrev i .pdf format:
Vi minner igjen om oppfordringen i forrige
nyhetsbrev… Hvis du kan tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf
format (Acrobat Reader) i stedet for per post, så gi beskjed på meil til
jonny-m@online.no. Da får
du nyhetsbrevet i farger, og kan lagre det på maskinen din. Og
vi sparer litt porto
J.
De som ikke gir beskjed, får selvsagt
nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at
ikke alle har Internet
J.