Nyhetsbrev  

September 2010

Kjære Venner!  

Det har etter hvert blitt tradisjon med to nyhetsbrev i året. Dette har sammenheng med at vår "møtemåned" er i april, og "konsert-måneden" i september. Dermed er det greit å sende nyhetsbrev som bl.a. informerer om møtelisten i april og konsertene i september. Men vi håper å kunne øke frekvensen av nyhetsbrev  :-)  Det har vært vinter i Kenya de siste 2-3 månedene. Faktisk kan det bli ganske kaldt, og temperatursvingningene ganske betydelige. Morgenene har i det siste helst vært jakke-vær for kenyanerne, som gjerne ser ut som de forbereder overnatting på Grønland. Vi skal ikke så mye høyere (Nairobi ligger på 1.600 meter) før det faktisk kan bli minusgrader om natta! Så de som trodde Kenya alltid var varmt og godt, må altså tro om igjen…Men nå bærer det mot sommeren, og Jonny kommer tilbake i oktober til – for ham – svettevær. Og safaritur! En gruppe på ca 20 personer fra Stavanger-området kommer nemlig på besøk. Noen har vært hos oss før, for andre er det første gang. Og opplevelser blir det i bøttevis; fra engelsk tefarm der en føler seg hensatt til kolonitiden via safari til besøk hjemme hos barna i slummen i Soweto. Kontraster! Men dermed får en også forståelsen for hvorfor vi jobber i Kenya :-)  

La oss derfor også få lov til å presentere to jenter som har bodd hos oss siden starten i 1999. Jaja og Caro er hhv nummer Do004 og Do006 på listen vår. Dette betyr at de er registrert i Doonholm – kortform Do, som for øvrig ikke har samme betydning på engelsk… :-)  Dette er altså stedet hvor barnehjemmet vårt befinner seg siden november 1999. Jentene har numre som er blant de laveste i systemet vårt, noe som betyr at de var blant de første som kom inn i programmet vårt – i april 1999. Jaja er født i mai 1989 og Caro i juni 1988 – de er altså hhv 21 og 22 år gamle nå. Men i 1999 var de bare 10 og 11 år gamle, og gikk begge i 3 klasse på Tumaini Primary School. Så, i 2005 begynte Jaja på Kiine Girls Secondary School og Caro på Karoti Girls High School. November 2009 satt de videregående eksamener, og fikk karakterer som tok dem til Amboseli College i Thika. Her studerte de begge "Food Processing and Catering", men Caro hoppet snart over til bare "Food Processing" (altså kokk). I skrivende stund er de i praksisplasser; Caro på en lodge i Maasai Mara og Jaja på National Air Service, et cateringfirma som leverer mat bl.a. til flyene til Kenya Airways. Etter dette skal de tilbake til colleg’et en stund for å fullføre utdannelsen der. Og etter det skal de ut i jobb. Vi snakker altså om noen få måneder før de er ute av Maisha Mema programmet og må etablere seg selv. Men slik er det jo i en familie; barna bør ikke bo hjemme for lenge men etablere seg selv når de er ferdige med utdannelsen  :-)

I det siste har vi blitt minnet på av Barnedepartementet i Kenya at der er ganske strenge regler her for hvor lenge barna kan bli boende i barnehjemmet. Grensen er 18 år, med en noe glidende overgang. Vi har nok tatt denne grensen litt vel lenge glidende… Og noen av barna har nok blitt veldig vant til en relativ luksus de ikke har i slummen… Men nå er vi nødt å finne alternativ bosetting for de over 18. Noen har slektninger de kan bo hos i feriene (selv om forholdene kan bli nokså primitive der…), andre må vi nok finne på noe annet for. Så selv om vi aldri så mye ønsker å profilere barnehjemmet som en familie, må vi altså følge de reglene som gjelder i Kenya for et barnehjem. De skal jo uansett ut i den store verden en dag, og da kan det være bra med en gradvis tilvenning. Allikevel tror vi at dette skal bli bra uansett; vår politikk har hele tiden vært å gjøre det beste for barna. Det stopper ikke dagen de fyller 18!  :-)

 

Dette bildet er tatt før Caro og søsknene hennes kom inn i Maisha Mema programmet. Doris står bak til venstre (døde i 2002), Caro bak til høyre (nå i College), Nanu framme til venstre (nå siste året på gymnaset) og Kariuki framme til høyre (nå siste året på gymnaset).

Jaja for noen år siden...  :-)

Vi har, som dere kanskje har forstått, ligget noe lavt i terrenget i Kenya når det gjelder å profilere Maisha Mema. Der er ikke noe å hente fra det offentlige, men fra det private næringsliv er der muligheter. Og det begynner å ta seg opp på dette området. I april kom ca 40 studenter fra Nairobi University til Klubbhuset i Soweto. De gledet oss med drama og samtale. Og så brakte de med seg over ett tonn med maismjøl! (for ugali). Dette mjølet ble fordelt på familiene i Soweto som er tilknyttet programmet vårt. Gleden var stor i familiene rundt om i slummen!  :-) I mai kom arbeidere fra et reklamefirma på besøk. De tilbrakte en hel lørdag i Soweto, sang og danset med barna der, og spilte fotball. Så kom de også med kjeks og saft for barna, og en god del mat og materiell som vi også fordelte på familiene våre. Slike hendelser liker vi!  :-)

 

Jaja og Caro som de ser ut i dag  :-)

Skolen i Kenya er delt inn i tre semestre som følger kalenderåret. Dermed har barna tre ferier i året; april, august og desember. I august hadde barna ekstraundervisning – de minste i huset vårt og Klubbhuset og de største på skolen – den første delen av ferien. I den andre halvdelen av ferien ble det mye lek og moro, aldersbestemte diskusjoner og utflukter.

Så en kanskje litt trist melding for noen av dere. Vi er nødt til å legge om systemet for julegaver. Det blir for ulikt fordelt med mange barn som ikke får noen gave i det hele tatt.

Vi ønsker derfor å legge pengene som kommer inn for jul i en pott og kjøpe gaver / mat for familien til alle barna. Det betyr med andre ord at dere som overfører pengegaver til jul ikke bør slutte med å overføre disse, men ha vissheten om at pengene nå kommer alle barna til gode!  :-)  Vi håper ikke dette vil minske givergleden, men kanskje tvert imot få noen flere med på laget slik at mange familier i Soweto får en overraskelse til jul!  :-) Når det gjelder gaver til bursdag som noen av dere gir, er vi nødt til å understreke hva som står i fadderinformasjonen: Gavene må ikke være større enn hva som går inn i en flat A5-konvolutt. Ok?  :-)

Det kenyanske folket gikk til valgurnene i august. Denne gangen var det ikke parlamentsvalg, men folkeavstemning for eller imot ny grunnlov. Nei-siden hadde på forhånd hauset opp stemningen ved å så tvil om flere av punktene i forslaget til ny grunnlov, blant annet når det gjaldt konfiskering av land, og om abort. Når det gjelder sistnevnte, så var den gamle grunnloven klar; kun der mors liv var i fare og i ekstreme tilfeller som voldtekt av mindreårige, ble abort innvilget. Det samme gjelder i den nye grunnloven. Når det gjelder konfiskering av land, er det helst de som har gjort galt tidligere som kan skjelve i buksene; den nye grunnloven er nemlig klar på at stjålet eller ulovlig ervervet land skal tilbakeføres opprinnelige eiere. Makteliten i Kenya, godt representert ved de par første presidentene, har stjålet enorme landområder. Den nye grunnloven, som altså ble godkjent med ca 70 prosent mot 30, vil forhåpentligvis bringe en mye større grad av rettferdighet til den enkelte kenyaner – rik som fattig.

Som bringer oss over på det stadig tilbakevendende temaet land. Vel, når Jonny kommer tilbake til Kenya, skal den tredje høringen om barnehjemstomtene finne sted 6.oktober. Etter at begge partene fikk sagt sitt i de to første høringene, er det nå tid for vitner. Vi bringer inn en representant fra Ministry of Land ("tomtedirektoratet") for å forklare eierforholdet, og en representant for de som solgte tomtene til oss, Kiambu-Dandora Farmers Association. Et spenningsmoment er om representanten fra Ministry of Land dukker opp – eller om dommeren har lyst på ferie akkurat da… Men slik er Kenya, og vi bare smøre oss med tålmodighet. Definitivt ikke alltid like lett, men en dyd av nødvendighet i Kenya… Når det gjelder det nye Klubbhuset, håper vi å ha de formelle tingene på plass i løpet av året. Også her dreier det seg om heller trege offentlige instanser, men vi er nødt til å gå de formelle kanalene…  :-)

Det er om noen dager tid for konserter igjen. En av målsetningene er å dra inn noe penger til Maisha Mema’s arbeid, men det er selvsagt ikke bare det som er drivkraften. I Bekkefaret i fjor var der mye folk og stor stemning. Det er inspirerende for oss som synger og spiller, så møt opp og bidra til den gode stemningen!  :-) Takk igjen til alle dere som er faddere og støttespillere for Maisha Mema. Vit at dere gir et Bedre Liv til barn i Kenya!

 

Nairobi, 5.september 2010

Beste hilsener fra Jonny og

Marianne Haldimann Mydland

 

Nyhetsbrev i .pdf format: Vi minner igjen om oppfordringen i forrige nyhetsbrev…  Hvis du kan tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf format (Acrobat Reader) i stedet for per post, så gi beskjed på meil til jonny-m@online.no Da får du nyhetsbrevet i farger, og kan lagre det på maskinen din.  Og vi sparer litt porto J.  De som ikke gir beskjed, får selvsagt nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at ikke alle har Internet J.

Søndag 19.september: Grødem kirke, Randaberg 19:00

Fredag 24.september: Klepp Frikyrkje, Kleppe 20:00

Søndag 26.september: Bekkefaret kirke, Stavanger 19:00

Vi håper så mange som mulig kommer! – gjør det kjent og ta med venner og kjente!

 

 

Tilbake til "På Norsk"

Home

 
Top of Page