Vi har nå lagt bak oss,
så vidt, et par kalde måneder i Kenya. Barna har brukt
det de har av pledd og sengetøy – og når de ikke er
alene på rommet hjelper det også godt på varmen :-)
Heldigvis hadde noen snille damer i Stavanger strikket
luer og ragger til barna i Tigoni, som altså ligger på
2.100 meter over havet og er 500 meter høyere enn
Nairobi og dermed enda kaldere…, og disse ble brukt
flittig :-) I Soweto har det nok vært ekstra kaldt
for mange av barna ettersom de bor i skur som ikke er
isolerte med annet enn noe avispapir. Når temperaturen
på natten kommer ned i ensifrede tall så kjennes det!
Dere har etter hvert
blitt vant til at vi i Kenya er optimistiske når det
gjelder hva som skal skje fremover. Byggingen av
Klubbhus nummer 2 skulle allerede ha startet, men er noe
forsinket på grunn av papirarbeid. Og kommune- og
statskontorer her er ikke akkurat kjent for å gi
opplysninger frivillig… Så når ting trekker ut og vi
kommer tilbake til kontoret for å spør hvorfor ikke ting
skjer så får vi beskjed om at det mangler et papir. Men
hvorfor i all verden kan de ikke si det med en gang?
Vel, vi lærer oss tålmodighet, men det er ikke alltid
like lett… Vi regner med å få papirene i september, og
så følger byggesøknad som forhåpentligvis ikke drar like
lenge ut. Og selvsagt; vi er fortsatt like optimistiske
:-)
Vi nevnte i forrige
nyhetsbrev viktigheten av å fokusere på det enkelte
barn. Men når barna er på «lån» er det ikke helt enkelt
for oss. Av og til blir vi spurt av Barnedepartementet
om å huse en gutt eller jente for en «kort» tid inntil
slektninger er sporet opp eller en beslutning om hva som
skal skje med barnet er fattet. Den 24.juni ringte
barnevernet til Jonny (Marianne var i Sveits da) og
spurte om vi kunne huse en 5 år gammel gutt for «noen
dager». Gutten heter Michael Njenga (se bildet til
høyre), nesten et paradoks i seg selv ettersom Michael
betyr «Han som ser ut som Gud» og Njenga betyr «knust
mais» eller beskriver en rotte som spiser røttene på
korn…
Carina fra Sveits er volontør i et halvt år fram til
jul. Her er hun med fv. Joel, Simon og Michael
:-)
Når Jonny sammen med
husfaren vår Kariuki kom for å hente Michael på
barnevernskontoret var det tydelig at Michael ikke var
som alle andre. Han snakket ikke, ga helst fra seg noen
lyder, smilte ganske mye, og gikk rart. Historien
vi fikk om ham var ikke god: Moren hadde holdt ham
innesperret i et rom mens hun var ute og jobbet. Han
hadde liten kontakt med andre, og ble veldig lite
stimulert. Dermed utviklet han ikke språk utenom noen
få gloser som er forståelige. Moren stakk av, faren
hadde stukket av, bestemoren på faren sin side ville
ikke ha ham, og neste forsøk var moren sine
slektninger. Inntil disse var oppsporet, trengte altså
Michael et hjem.
Det er ingen
overdrivelse å si at Michael har vært en utfordring.
Samtidig har vi sett en ganske stor utvikling hos ham i
de ca. to månedene han har vært hos oss. Han snakker
noe mer, selv om han har en tendens til å bare uttale
første delen av ordene. Han forstår oss godt, og kan
utføre instruksjoner som «gå og hent skoene dine»
osv. Og han er nysgjerrig på alt nytt. Men motorsagen
og den elektriske plenklipperen oppleves som monstre for
ham, og han springer vekk fra dem. Da han kom, puttet
han mat i munnen før han hadde tygd forrige munnfull;
han virket ganske utsultet... Nå spiser han ganske
pent, selv om han har hele fjeset fullt av mat etterpå
:-) Shakira er hans nærmeste venn og prøver etter beste
evne å lære ham ting. Det er ganske så søtt å se dem
leke sammen.
Men spørsmålet er altså
hva som vil skje med Michael fremover. Han er ikke
diagnostisert selv om vi tror det er et tilfelle
av ekstrem understimulering. Egentlig minner han mest
om såkalte «feral children», altså barn som har
vokst opp med dyr (type Mowgli). Mange av særtrekkene
ved disse synes vi også å se i Michael. Men heldigvis
reagerer han veldig godt på fysisk kontakt, ser ut til å
trives veldig bra hos oss, kan leke med de andre barna,
men kan også gå ballistisk (som andre også kan), og vi
tror nok etter en stund at språket også vil komme. Men
hva skjer hvis han blir overlevert til slektninger?
Neppe noe godt… Han trenger nok en mer spesiell hjelp
enn det vi kan gi ham, men det er også hjerteskjærende å
«levere» ham tilbake til Barnedepartementet. Så kan det
jo også være at de ber oss om å beholde ham.
Drivhuset sett innenifra.
Arbeiderne våre; Mwangi og Dennis
foran bl.a. nysådde tomat- og paprikafrø.
Men da blir spørsmålet
om han kan gå på normal skole. Hvis han ikke kan
det, kan han heller ikke være hos oss… Men vi kan finne
en kostskole til ham der han får et tettere miljø med
folk som er trente i å oppdra slike barn, og så prøve å
følge opp fra vår side også. Vi får se. Men dere
forstår kanskje at det ikke alltid er så lett for oss
når vi knytter oss til hvert enkelt barn…
I Tigoni har vi nå fått
drivhus! Stort er det også; hele 8 x 24 meter :-)
Flere av arbeiderne våre har blitt sendt på kurs for å
lære hvordan de brenner jorda for å kvitte seg med
bakterier (tomater og paprika tåler ikke bakterieholdig
jord), hvordan de setter frø i «eggekartonger» og
hvordan de planter disse ut, mellomrom for plantene,
dryppirrigasjon osv. Ved siden av drivhuset har vi
laget til to terrasser som også får dryppirrigasjon,
slik at det samlede arealet blir ganske stort – ca 400 m2.
Vi bør bli ganske selvforsynte med en del grønnsaker, så
dette er spennende! Og en dame på Sunde i Stavanger
bidro med penger til frø og utstyr :-)
Hvis dere skulle lure på
hvordan 50-årsdagen 8.juni for Jonny ble feiret, så er
det ganske så enkelt å svare på: Stille og rolig i
familiens skjød i Tigoni :-) Men kake laget av
husmor Flo og litt ekstra godt for barna ble det
uansett. Jonny liker ikke store feiringer… :-)
I forrige nyhetsbrev
fortalte vi om to studenter fra Soweto-slummen – Jemimah
og Babu – som er klar for Universitetet. De begynner
hhv i september (Babu) og oktober i Prosjektledelse og
planlegging, og Jordbruks-økonomi og ressursbruk (ikke
helt enkelt å oversette til norsk…) på University of
Eldoret. Som nevnt har vi fulgt begge fra de gikk i
førskolen, gjennom grunnskolen og videregående til de nå
altså begynner på Universitetet. Det må jo
kalles kontinuitet :-) Takk igjen til alle dere der ute
som bidrar til et Bedre Liv for barna her! :-) Og vi
minner fortsatt om at vi ønsker velkommen nye faddere –
vi trenger ca 30. Snakk gjerne med folk og anbefal
Internett-sidene våre
http://maishamema.org og Face-book-siden Maisha Mema
Kenya som begge gir god informasjon :-)
Tigoni, 31.august 2013.
Beste hilsener fra Jonny
og Marianne Haldimann Mydland
Vi minner om møtet på Håland bedehus
onsdag 11.september kl 19:30 – info, sang og
musikk, uformelt og koselig :-)
__Vi
ønsker velkommen til konserter i september!__
Bjørn
Wikøren – country & western sanger med en CD
bak seg, og Jonny
med venner med allsidig repertoar!
Bekkefaret kirke
i Stavanger søndag 22.september kl 19:00:
Koret
Korall fra
Randaberg er med,
Los Immigrantes
med latinamerikansk sang og
Jonny med venner
med allsidig repertoar.
(For de som liker god og variert
country-musikk anbefales denne plata!)
Vi håper virkelig at så mange som mulig kan komme på
disse konsertene! Korall bør være kjent for mange, og
Bjørn Wikøren er et spennende innslag som bør fylle løa
på Fogn! :-) Vi gleder oss som musikere og sangere til
konsertene, og vi håper at kombinasjonen meget gode
tilbakemeldinger, informasjon om arbeidet i Kenya,
anledning til å gi en gave som i sin helhet går til
arbeidet i Maisha Mema, musikere og sangere som stiller
gratis slik at alt går til barna i Tigoni
og Soweto, og gleden med å få formidle sanger som vi
liker, betyr at mange kommer! Repertoaret
er meget variert og passer alle. Derfor:
Spre det glade budskap om konserter og møt opp så
mange som mulig! Ring til venner og be dem med
på konsert, del på Facebook og snakk med folk. Vi håper
virkelig å se deg der, sammen med mange av
vennene dine for en flott konsertopplevelse og fokus på
barna i Nairobi! :-)
Jonnys
gruppe blir med, trommepresten Tor Moen Tønnesen spiller
på konsertene, antagelig også på vaskebrett :-)
og koret Korall fra Randaberg blir med.
Nyhetsbrev i .pdf format:
Får du nyhetsbrevet på papir men har muligheten til å
få det på e-mail? Hvis du kan tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf
format (Acrobat Reader) i stedet for per post, så gi beskjed på meil til
jonny-m@online.no. Da får
du nyhetsbrevet i farger, og kan lagre det på maskinen din. Og
vi sparer litt porto
J.
De som ikke gir beskjed, får selvsagt
nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at
ikke alle har Internet
J.
