Nyhetsbrev  

September 2016

 

Etter vinter i Kenya er det nå snart klart for konserter i Norge i september :-)  Vi har gjentatt til det kjedsommelige at tiden flyr [Jonnys far lurte alltid på hvorfor klokka går mens tiden flyr…], men det gjør den virkelig.  Kanskje det er bra også; det viser i alle fall at der er mye aktivitet, mye å planlegge, og alt for at barna våre i Kenya skal ha det bra :-)

 

Det er ikke alltid lett for folk å forstå hva vi driver på med, hvorfor vi plukker ut de barna som blir innrullert i programmet, hva vi gjør for dem, hvordan barna ser på det å være i programmet, framtidsutsikter og daglig liv.  Det var en av grunnene til at vi arrangerte en Åpen Dag i Klubbhuset i april der vi inviterte lærere fra de to grunnskolene vi stort sett har alle elevene våre i (Tumaini og Kifaru grunnskoler) til å oppleve Klubbhuset, møte barna der, og få en innføring i hva vi gjør der.  Vi har samarbeidet med disse to skolene i rundt 16 år, og bare noen få lærere har i denne perioden besøkt Klubbhuset.  Men på den Åpne Dagen kom det over 40 lærere, og også øverste ansvarlige for skoler i det videre distriktet (se bildet).  For mange av dem var dette den første gangen de hadde vært inne i et slumområde…  Vi viste dem lokalitetene våre, informerte om arbeidet, og barna underholdt med sang og dans, diktlesing og drama.  Og ettersom vi har vårt eget kjøkken i Klubbhuset nå, så kunne vi servere samtlige barn og samtlige gjester med hjemmelaget lunsj :-)  Vår kokk, ved hjelp av noen av våre Collegestudenter, kokte et festmåltid, og det var meget fornøyde gjester som forlot Klubbhuset sent på ettermiddagen med en helt annen forståelse av hva vi driver med :-)  Nå forstår de hvor elevene de underviser fra Maisha Mema kommer fra, hvilke problemer og utfordringer de har, og at disse barna har de samme behov og drømmer om fremtiden som andre barn.

Og det bringer oss over på et viktig tema, som vi tror alle støttespillere og venner av oss vil ha nytte av, nemlig hvem er de barna som kommer til oss i Tigoni (familien vår / barnehjemmet)?  Og hvordan samordner vi vår tenkning om det å ha et barnehjem med de kenyanske myndighetene sin tenkning?  La oss først få si at barneverns-politikken har endret seg mye i løpet av de snart 18 årene vi har drevet barnehjem.  Fra å være noe «gammeldags» før år 2000, så kom det en ny Barnevernslov i 2001 som var mye mer barnevennlig og i takt med vestlig tenkning.  Nå var det barnets beste som sto i sentrum, og den mer kulturelle tenkningen ble til dels satt til side.  Ikke alt er på plass, men mye er gjort.  Imidlertid har nok den kenyanske regjeringen en tendens til å kjøre fram de internasjonale strømningene litt for rigid og glemmer ofte at de lokale forholdene også må tilpasses slik at intensjonen med loven (europeisk tenkning), og ikke bare lovens bokstav (amerikansk tenkning) følges.   

   

Rent konkret har det kommet så langt at regjeringen helst ikke vil ha barnehjem i det hele tatt, men bruke lokale fosterordninger i stedet.  Dette vil ikke fungere på det nåværende tidspunkt, men kan være en langsiktig tenkning.  Der vil i uoverskuelig fremtid allikevel være behov for noen barnehjem, og vi satser på å være i Kenya i mange, mange år til :-)

La oss ta noen eksempler på de utfordringene vi står overfor når det gjelder barna i barnehjemmet.  I nyhetsbrevet for ett år siden fortalte vi om et brødrepar som kom til oss i august 2015; Eroto og Monge.  De hadde mye tap i familien, og onkelen som de bodde med hadde sine egne problemer som resulterte i at barneverns-myndighetene etter en bekymrings-melding grep inn og plasserte guttene hos oss.  Det viste seg at guttene hadde slektninger som dukket opp etter hvert, blant annet en tante som vi etter hvert fant ut at på sikt kunne «ta over» guttene.  Sannsynligvis vil dette skje etter at Monge er ferdig med avgangsklassen på grunnskolen neste år i november.  Når plasseringsordren («committal order») fra Barneretten sin side skal fornyes i oktober, blir det derfor etter all sannsynlighet for 1 år, og i november 2017 blir brødrene «overført» til tanten.  Det betyr ikke at de ikke støttes av Maisha Mema lenger.  Eroto vil fortsatt gå på den skolen han går på nå, og Monge vil bli støttet med videregående skole.  Barnevernets tenkning: Når det foreligger gode grunner for at barna kan bo med slektninger, gjerne med oppfølging, skal de ikke bo på et barnehjem.  Vi følger dermed barnevernets tenkning.

Da grunnskoleeksamenene i fjor var unnagjort i november, kunne vi tilbakeføre to av barna til deres familier.  En av disse er en gutt som i desember 2012 kom til oss etter å ha vært flere år i Klubbhusprogrammet.  Han var den yngste i familien da moren døde i 2012.  Faren hadde etablert seg tidligere på annen kant, og der var liten eller ingen kontakt.  Den eldre søsteren var særlig bekymret for lillebroren, og vi bestemte oss for at han kunne komme til oss.  Og her tok han seg opp når det gjeldt skole, og etter hvert fikk vi også kontakt med faren.  I feriene kunne gutten bo hos faren, og forholdet dem imellom tok seg kraftig opp.  Og i november i fjor, da gutten var ferdig med grunnskoleeksamenene, kom faren og hentet ham for å bo hos ham.  Nå går han på en internatskole, Maisha Mema støtter ham fortsatt, men han er altså gjenforent med familie.  Han er for øvrig en meget dyktig fotballspiller, og dette er hans store fritidsinteresse.

Det andre barnet som ble gjenforent med familie i fjor var en jente som bodde med oss i fem år.  Morens livssituasjon forandret seg dramatisk til det bedre, og kunne nå overta omsorgen for datteren igjen.  Nå bor denne jenta med moren og en søster i det nordlige Kenya, og hadde gode nok karakterer til å komme inn på en nasjonal (altså meget god) videregående (internat-) skole som Maisha Mema betaler for.  Hun bør derfor ha gode framtidsutsikter :-)  Og igjen følger vi Barnevernets tenkning; gjenforening med familie hvis mulig, og gjerne oppfølging.  La oss legge til at avskjeden for oss ikke var enkel.  Vi knytter oss selvsagt til barna, men som Barnevernsloven sier; vi må hele tiden tenke på barnets beste.

    Allerede i 2011 reintegrerte vi en jente med moren etter at hun satt grunnskoleeksamenene.  I femte klasse var det meningen at Brenda (bildet) skulle bo med oss en kort stund mens moren fikk områ seg og kunne ta imot jenta si igjen.  Moren dro med en ganske liten baby opp på landsbygda der hun skulle være i 3 måneder.  Etter det skulle hun komme tilbake til Nairobi for å hente Brenda.  Men hun kom ikke tilbake, og all kontakt ble brutt…  Men etter et par år tok moren kontakt igjen, og etter nok ett år reiste Brenda til moren oppe på landsbygda.  Vi støttet henne fortsatt, og hun kom inn på en god videregående skole der, og gjorde det godt på de avsluttende eksamenene på videregående.  Vi har hatt et par besøk av henne etter dette, og nå har hun begynt på et College, også støttet av oss.  Fantastisk flott jente, og et godt eksempel på vellykket reintegrering :-)

 

Vi har barn som ikke har kontakt med foreldre eller slektninger.  Noen vet vi absolutt ingenting om.  Disse vil selvsagt bo hos oss formelt sett til de er 18, og reelt til de er en del år eldre og ferdig med videregående utdannelse og college eller annen yrkesut-dannelse.  Derfor har vi fortsatt Achieng (bildet) boende.  Hun fylte for kort tid siden 24, har bodd med oss siden hun var 8 år gammel og var noen måneder i Klubbhuset før det.  Nå er hun straks ferdig med Collegeutdannelse, og har fra august en 3 måneders praksis på en arbeidsplass som er ganske spesiell, nemlig «Board of Governors» som er en koordinerende instans for alle guvernørene i Kenya (47).  Hun har gått linjen «Procurement and management», noe slikt som innkjøp og ledelse, og har kontakt med safariselskaper der hun må bestille mange biler for alle guvernørene, mat, hotell osv.  God praksis på en arbeidsplass som hun fikk gjennom våre kontakter :-)  I Kenya er kontakter viktige…  Innen året er omme bør hun ha fått jobb, funnet et krypinn, og står på egne ben.  Ikke lett for oss foreldre, men slik er det vel i de fleste familier :-)

Vi kan derfor si at barna vi bor med stort sett deler seg på tre grupper der gruppe 1 er de som ikke har kontakt med familie i det hele tatt og må bo hos oss til de kan stå på egne ben, gruppe 2 er de som har noe kontakt med familie men familien er ikke stabil nok til å «ta over» barna, og gruppe 3 er de som enten har relativt god kontakt med familie eller slektninger, eller der vi på sikt opparbeider denne, og der det er mulig å tilbakeføre dem på et gitt tidspunkt.  Vi legger ikke skjul på at vi først og fremst ser vår oppgave innen de to første gruppene med vekt på den første.  Men vi har barn i alle tre, og vil sannsynligvis fortsette med det.  Og: Vi er helt avhengige av dere der ute, både faddere og andre støttespillere, menighetene og skolene.  På en måte er det riktig å si at vi driver dette arbeidet på vegne av dere.  Derfor håper vi også at dere føler dere eier Maisha Mema litegranne :-)  Hjertelig takk for fortsatt støtte!  Og Jonny håper han møter så mange som mulig i løpet av september :-)

Tigoni, 21.august 2016.     Beste hilsener fra Jonny og Marianne Haldimann Mydland

Vi minner også om at det er gudstjeneste i Voksen kirke i Oslo søndag 4.september kl 11:00.  Denne gangen er det konfirmantene som har prekenen, men det blir info, sang og musikk ved Jonny.  Kanskje vi treffes der J.

 

 
 

__Vi ønsker velkommen til konserter i september!__

Grødem kirke, Randaberg søndag 11.sept. kl 19:30, og Bekkefaret kirke, Stavanger søndag 18.sept. kl 19:00 med Koret Amazing   &  gruppen Better Life Band

Amazing med dirigent Kari Arnøy er et voksent, dyktig kor med repertoar som bl.a. inneholder Negro Spirituals, Carol King, Gunnar Roalkvam og det meste av stilarter.  Gruppa Better Life Band :-) er sangere og musikere sammen med Jonny, som stiller opp hvert år for å støtte Maisha Mema, og har gjort det i mange år nå.  Både Amazing og Better Life Band har allsidig repertoar som vi definitivt vil påstå passer for alle :-)  Det blir selvsagt også informasjon om arbeidet i Kenya, og anledning til å gi en gave som i sin helhet går til arbeidet i Maisha Mema.  Merk at koret og alle musikerne og sangerne stiller gratis slik at alt går til barna i Tigoni og Soweto.  Vi betaler heller ingenting for lokalene (takk til kirkene!).  Derfor: Spre det glade budskap om konserter og møt opp så mange som mulig!  Ring til venner og be dem med på konsert, del på Facebook og snakk med folk.  Vi håper virkelig å se deg der, sammen med mange av vennene dine for en flott konsertopplevelse og fokus på barna i Kenya! :-)

 

Nyhetsbrev i .pdf format: Får du nyhetsbrevet på papir men har muligheten til å få det på e-mail?  Hvis du kan tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf format (Acrobat Reader) i stedet for per post, så gi beskjed på meil til jonny-m@online.no Da får du nyhetsbrevet i farger, og kan lagre det på maskinen din.  Og vi sparer litt porto :-)  De som ikke gir beskjed, får selvsagt nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at ikke alle har Internet :-)

Home

Top of Page