Etter vinter i Kenya er det nå snart klart for konserter
i Norge i september :-) Vi har gjentatt til det
kjedsommelige at tiden flyr [Jonnys far lurte alltid på
hvorfor klokka går mens tiden flyr…], men det gjør den
virkelig. Kanskje det er bra også; det viser i alle
fall at der er mye aktivitet, mye å planlegge, og alt
for at barna våre i Kenya skal ha det bra :-)
Det er ikke alltid lett for folk å forstå hva vi driver
på med, hvorfor vi plukker ut de barna som blir
innrullert i programmet, hva vi gjør for dem, hvordan
barna ser på det å være i programmet, framtidsutsikter
og daglig liv. Det var en av grunnene til at vi
arrangerte en Åpen Dag i Klubbhuset i april der vi
inviterte lærere fra de to grunnskolene vi stort sett
har alle elevene våre i (Tumaini og Kifaru grunnskoler)
til å oppleve Klubbhuset, møte barna der, og få en
innføring i hva vi gjør der. Vi har samarbeidet med
disse to skolene i rundt 16 år, og bare noen få lærere
har i denne perioden besøkt Klubbhuset. Men på den Åpne
Dagen kom det over 40 lærere, og også øverste ansvarlige
for skoler i det videre distriktet (se bildet). For
mange av dem var dette den første gangen de hadde vært
inne i et slumområde… Vi viste dem lokalitetene våre,
informerte om arbeidet, og barna underholdt med sang og
dans, diktlesing og drama. Og ettersom vi har vårt eget
kjøkken i Klubbhuset nå, så kunne vi servere samtlige
barn og samtlige gjester med hjemmelaget lunsj :-) Vår
kokk, ved hjelp av noen av våre Collegestudenter, kokte
et festmåltid, og det var meget fornøyde gjester som
forlot Klubbhuset sent på ettermiddagen med en helt
annen forståelse av hva vi driver med :-) Nå forstår de
hvor elevene de underviser fra Maisha Mema kommer fra,
hvilke problemer og utfordringer de har, og at disse
barna har de samme behov og drømmer om fremtiden som
andre barn.
Og det bringer oss over på et viktig tema, som vi tror
alle støttespillere og venner av oss vil ha nytte av,
nemlig hvem er de barna som kommer til oss i Tigoni
(familien vår / barnehjemmet)? Og hvordan samordner vi
vår tenkning om det å ha et barnehjem med de kenyanske
myndighetene sin tenkning? La oss først få si at
barneverns-politikken har endret seg mye i løpet av de
snart 18 årene vi har drevet barnehjem. Fra å være noe
«gammeldags» før år 2000, så kom det en ny Barnevernslov
i 2001 som var mye mer barnevennlig og i takt med
vestlig tenkning. Nå var det barnets beste
som sto i sentrum, og den mer kulturelle tenkningen ble
til dels satt til side. Ikke alt er på plass, men mye
er gjort. Imidlertid har nok den kenyanske regjeringen
en tendens til å kjøre fram de internasjonale
strømningene litt for rigid og glemmer ofte at de lokale
forholdene også må tilpasses slik at intensjonen
med loven (europeisk tenkning), og ikke bare lovens
bokstav (amerikansk tenkning) følges.
Rent konkret har det kommet så langt at regjeringen
helst ikke vil ha barnehjem i det hele tatt, men bruke
lokale fosterordninger i stedet. Dette vil ikke
fungere på det nåværende tidspunkt, men kan være en
langsiktig tenkning. Der vil i uoverskuelig fremtid
allikevel være behov for noen barnehjem,
og vi satser på å være i Kenya i mange, mange år til :-)
La oss ta noen eksempler på de utfordringene vi står
overfor når det gjelder barna i barnehjemmet. I
nyhetsbrevet for ett år siden fortalte vi om et
brødrepar som kom til oss i august 2015; Eroto og
Monge. De hadde mye tap i familien, og onkelen som de
bodde med hadde sine egne problemer som resulterte i at
barneverns-myndighetene etter en bekymrings-melding grep
inn og plasserte guttene hos oss. Det viste seg at
guttene hadde slektninger som dukket opp etter hvert,
blant annet en tante som vi etter hvert fant ut at på
sikt kunne «ta over» guttene. Sannsynligvis vil dette
skje etter at Monge er ferdig med avgangsklassen på
grunnskolen neste år i november. Når plasseringsordren
(«committal order») fra Barneretten sin side skal
fornyes i oktober, blir det derfor etter all
sannsynlighet for 1 år, og i november 2017 blir brødrene
«overført» til tanten. Det betyr ikke at de ikke
støttes av Maisha Mema lenger. Eroto vil fortsatt gå på
den skolen han går på nå, og Monge vil bli støttet med
videregående skole. Barnevernets tenkning: Når
det foreligger gode grunner for at barna kan bo med
slektninger, gjerne med oppfølging, skal de ikke bo på
et barnehjem. Vi følger dermed barnevernets tenkning.
Da grunnskoleeksamenene i fjor var unnagjort i november,
kunne vi tilbakeføre to av barna til deres familier. En
av disse er en gutt som i desember 2012 kom til oss
etter å ha vært flere år i Klubbhusprogrammet. Han var
den yngste i familien da moren døde i 2012. Faren hadde
etablert seg tidligere på annen kant, og der var liten
eller ingen kontakt. Den eldre søsteren var særlig
bekymret for lillebroren, og vi bestemte oss for at han
kunne komme til oss. Og her tok han seg opp når det
gjeldt skole, og etter hvert fikk vi også kontakt med
faren. I feriene kunne gutten bo hos faren, og
forholdet dem imellom tok seg kraftig opp. Og i
november i fjor, da gutten var ferdig med
grunnskoleeksamenene, kom faren og hentet ham for å bo
hos ham. Nå går han på en internatskole, Maisha Mema
støtter ham fortsatt, men han er altså gjenforent med
familie. Han er for øvrig en meget dyktig
fotballspiller, og dette er hans store fritidsinteresse.
Det andre barnet som ble gjenforent med familie i fjor
var en jente som bodde med oss i fem år. Morens
livssituasjon forandret seg dramatisk til det bedre, og
kunne nå overta omsorgen for datteren igjen. Nå bor
denne jenta med moren og en søster i det nordlige Kenya,
og hadde gode nok karakterer til å komme inn på en
nasjonal (altså meget god) videregående (internat-)
skole som Maisha Mema betaler for. Hun bør derfor ha
gode framtidsutsikter :-) Og igjen følger vi
Barnevernets tenkning; gjenforening med familie hvis
mulig, og gjerne oppfølging. La oss legge til at
avskjeden for oss ikke var enkel. Vi knytter oss
selvsagt til barna, men som Barnevernsloven sier;
vi må hele tiden tenke på barnets beste.
Allerede i 2011 reintegrerte vi en jente med moren etter
at hun satt grunnskoleeksamenene. I femte klasse var
det meningen at Brenda (bildet) skulle bo med oss
en kort stund mens moren fikk områ seg og kunne ta imot
jenta si igjen. Moren dro med en ganske liten baby opp
på landsbygda der hun skulle være i 3 måneder. Etter
det skulle hun komme tilbake til Nairobi for å hente
Brenda. Men hun kom ikke tilbake, og all kontakt ble
brutt… Men etter et par år tok moren kontakt igjen, og
etter nok ett år reiste Brenda til moren oppe på
landsbygda. Vi støttet henne fortsatt, og hun kom inn
på en god videregående skole der, og gjorde det godt på
de avsluttende eksamenene på videregående. Vi har hatt
et par besøk av henne etter dette, og nå har hun begynt
på et College, også støttet av oss. Fantastisk flott
jente, og et godt eksempel på vellykket reintegrering
:-)
Vi har barn som ikke har kontakt med foreldre eller
slektninger. Noen vet vi absolutt ingenting om. Disse
vil selvsagt bo hos oss formelt sett til de er 18, og
reelt til de er en del år eldre og ferdig med
videregående utdannelse og college eller annen
yrkesut-dannelse. Derfor har vi fortsatt Achieng (bildet)
boende. Hun fylte for kort tid siden 24, har bodd med
oss siden hun var 8 år gammel og var noen måneder i
Klubbhuset før det. Nå er hun straks ferdig med
Collegeutdannelse, og har fra august en 3 måneders
praksis på en arbeidsplass som er ganske spesiell,
nemlig «Board of Governors» som er en koordinerende
instans for alle guvernørene i Kenya (47). Hun har gått
linjen «Procurement and management», noe slikt som
innkjøp og ledelse, og har kontakt med safariselskaper
der hun må bestille mange biler for alle guvernørene,
mat, hotell osv. God praksis på en arbeidsplass som hun
fikk gjennom våre kontakter :-) I Kenya er kontakter
viktige… Innen året er omme bør hun ha fått jobb,
funnet et krypinn, og står på egne ben. Ikke lett for
oss foreldre, men slik er det vel i de fleste familier
:-)
Vi kan derfor si at barna vi bor med stort sett deler
seg på tre grupper der gruppe 1 er de som ikke
har kontakt med familie i det hele tatt og må bo hos oss
til de kan stå på egne ben, gruppe 2 er de som
har noe kontakt med familie men familien er ikke stabil
nok til å «ta over» barna, og gruppe 3 er de som
enten har relativt god kontakt med familie eller
slektninger, eller der vi på sikt opparbeider denne, og
der det er mulig å tilbakeføre dem på et gitt
tidspunkt. Vi legger ikke skjul på at vi først og
fremst ser vår oppgave innen de to første gruppene med
vekt på den første. Men vi har barn i alle tre, og vil
sannsynligvis fortsette med det. Og: Vi er helt
avhengige av dere der ute, både faddere og andre
støttespillere, menighetene og skolene. På en måte er
det riktig å si at vi driver dette arbeidet på vegne av
dere. Derfor håper vi også at dere føler dere eier
Maisha Mema litegranne :-) Hjertelig takk for fortsatt
støtte! Og Jonny håper han møter så mange som mulig i
løpet av september :-)
Tigoni, 21.august 2016. Beste hilsener fra Jonny og
Marianne Haldimann Mydland
Vi minner også om at
det er gudstjeneste i
Voksen kirke i Oslo søndag 4.september kl 11:00.
Denne gangen er det konfirmantene som har prekenen, men
det blir info, sang og musikk ved Jonny. Kanskje vi
treffes der
J.
__Vi
ønsker velkommen til konserter i september!__
Grødem kirke,
Randaberg søndag 11.sept. kl 19:30,
og
Bekkefaret kirke,
Stavanger søndag 18.sept. kl 19:00 med Koret
Amazing& gruppen
Better Life Band
Amazing
med dirigent Kari Arnøy er et voksent, dyktig kor med
repertoar som bl.a. inneholder Negro Spirituals, Carol
King, Gunnar Roalkvam og det meste av stilarter. Gruppa
Better Life Band
:-) er sangere og musikere sammen med Jonny, som stiller
opp hvert år for å støtte Maisha Mema, og har gjort det
i mange år nå. Både
Amazing og
BetterLifeBand har
allsidig repertoar som vi definitivt vil påstå passer
for alle :-) Det blir selvsagt også
informasjon om arbeidet i Kenya, og anledning til å gi
en gave som i sin helhet går til arbeidet i Maisha
Mema. Merk at koret og alle musikerne og sangerne
stiller gratis slik at alt går til barna i
Tigoni og Soweto. Vi betaler heller ingenting for
lokalene (takk til kirkene!). Derfor:
Spre det glade budskap om konserter og møt opp så mange
som mulig!
Ring til venner og be dem med på konsert, del på
Facebook og snakk med folk. Vi håper virkelig å se deg der, sammen med mange av vennene dine for
en flott konsertopplevelse og fokus på barna i Kenya!
:-)
Nyhetsbrev i .pdf format:
Får du nyhetsbrevet på papir men har muligheten til å
få det på e-mail? Hvis du kan tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf
format (Acrobat Reader) i stedet for per post, så gi beskjed på meil til
jonny-m@online.no. Da får
du nyhetsbrevet i farger, og kan lagre det på maskinen din. Og
vi sparer litt porto :-)
De som ikke gir beskjed, får selvsagt
nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at
ikke alle har Internet :-)