Hvert år klager vi på tiden… Kanskje vi ikke skulle
gjøre det, for tiden kommer jo bare, den går ikke ;-)
Det er den afrikanske innstillingen, og der er mye
visdom i det. Men realiteten er uansett at vi har mye å
gjøre, og det skal vi ha! Over 300 barn
krever mye både av administrasjon og kjærlighet, og
begge ting er viktige. Med bare kjærlighet ville det
gått nedenom og hjem, og med bare administrasjon ville
det blitt særdeles kaldt…
I går ble Uhuru Kenyatta, den sittende presidenten,
utropt til vinner av valget, og får altså 5 år til som
president. Uten å ta stilling til det rent politiske
tror vi nok det var bra for stabilitet og sikkerhet. Så
er han også en ganske sjarmerende mann som liker å kle
seg «normalt» og er en folkets mann som hilser, smiler
og snakker mye med folk. Guvernøren i Kiambu, som vi i
Tigoni hører til, tapte valget til fordel for et
tidligere parlamentsmedlem i Embakasi som vi tilhørte
før. Om det praktisk sett blir så mye forskjell er en
annen ting… Før valget brukte vi ganske mye tid i
Klubbhuset på å informere foreldrene om det rent
valgtekniske (hvordan de skulle krysse av på
stemmesedlene osv.) men ikke minst på holdningsskapende
virksomhet i forhold til land og folk. Selv om landet
på mange måter synes å være splittet i to mellom Uhuru
Kenyatta (fra Kikuyu-stammen) og Raila Odinga (fra
Luo-stammen) er det viktig å understreke at vi er én
nasjon og må samarbeide som ett folk. Vi takker de
ansatte i Klubbhuset og foreldrerepresentanter der for
den innsatsen de la ned i å skape gode holdninger for et
fredelig valg :-)
Og når vi snakker foreldre i Klubbhuset, så har dere nok
sett at vi arbeider ganske mye mer med dem nå enn for
noen år siden. Dette er helt bevisst. Foreldrene har
fått et slags eierforhold til Maisha Mema som er bra,
for det betyr mer ansvarlighet. Det siste som vi har
sett, er at foreldrene også snakker til barna på møter i
Klubbhuset. Staben i Klubbhuset og foreldrene
samarbeider dermed mye tettere om oppdragelsen av barna,
ikke minst i det å skape gode holdninger. Slumområdene
er også vekstområder for gjenger som terroriserer
befolkningen, og vi har blant annet hatt en høyere
politioffiser i Klubbhuset som både har snakket med
foreldrene og med barna om hvor farlig dette er. Mange
ungdommer i slummen har fått klar beskjed av politiet at
de bør forsvinne derfra, ellers blir de skutt neste gang
politiet ser dem…
En av ungdommene i programmet opplevde for litt siden at
broren ble skutt av politiet under et innbruddsforsøk.
Søsteren deres bor med oss i Tigoni, og begge var i
begravelsen… Holdningsskapende arbeid kan derfor
bokstavelig talt være forskjellen på liv og død.
Den følgende historien som sosialarbeideren vår,
Florence Kibicho fortalte i juli, beretter en del om de
vanskelighetene som møter mange mennesker i Kenya, og
kanskje spesielt jenter/kvinner: «Beatrice,
som nå er 27 år gammel, måtte slutte på skolen i Form 2
[andre klasse av fire på videregående] etter at hun ble
gravid. Siden har hun fått flere barn som nå er mellom
11 år og 1 ½. Mannen hennes er en drukkenbolt som ikke
tar seg av familien. Hun kom inn i Maisha Mema
programmet gjennom sin tredje-fødte som går i førskolen
støttet av Maisha Mema. Forrige uke merket staben at
denne jenta var ekstremt stille og syk. Mandag fulgte
vi opp ettersom jenta ikke kom til Klubbhuset lørdag, og
da oppdaget vi at ting ikke var bra. Vi ba naboene om å
fortelle moren [Beatrice] at hun skulle kommer komme til
Klubbhuset dagen etter. Da hun kom, fortalte hun om at
mannen nesten hadde drept henne, og nå hadde hun fått
nok og ville flytte. Hun fortalte videre at siden hun
var den førstefødte i familien, hadde hun utstått all
volden ettersom hun måtte være et forbilde for de andre
søsknene sine. Hun ville heller ikke havne i en
skamfull situasjon som alenemor som viste alle at hun
ikke klarte å ta hånd om mann og barn og holde familien
sammen. Barna ropte på hjelp omkring klokken ett om
natten da de ikke hørte moren skrike som vanlig når hun
ble slått. Hun hadde besvimt etter at mannen tok
kvelertak på henne. Hun har fortsatt merker på halsen…
Hennes «forbrytelse»? Hun hadde ikke åpnet porten for
den særdeles fulle mannen sin rundt midnatt. Beatrice
står opp klokken 04:30 på natten for å forberede barna
for skole slik at hun 05:30 kan dra til et
industriområde der hun er dagarbeider på en melfabrikk.
Hun spaserer frem og tilbake for å spare penger, og får
25 kroner dagen som utbetales hver andre uke. Avhengig
av jobben kommer hun hjem mellom 7 og 9 om kvelden. Hun
sov derfor tungt da mannen kom hjem den skjebnesvangre
kvelden. Men hun hadde latt porten stå åpen slik at
«vaktmesteren» for skurene som hørte sammen ikke skulle
bli lei av bankingen til mannen for å komme inn. Etter
hendelsen med nesten å bli kvalt flyttet de inn hos
søsteren hennes, men hun kastet Beatrice og barna på
gata etter to uker på grunn av at hun påsto at kulturen
deres ikke tillot henne å passe på sin eldre søster. På
det tidspunktet syntes livet så vanskelig at hun tenkte
på å drepe seg selv og barna med gift… Etter samtalen i
Klubbhuset lot vi henne få være sammen med barna i ett
av husene der Klubbhus 3 vil bli bygget [se senere om
dette].
Vi har senere flyttet 3 familier hit også for at de
skal få et noe bedre utgangspunkt for å finne seg et hus
senere. Onsdag morgen besøkte vi (staben) dem, og
det første bildet [se over] forklarer situasjonen vi
fant dem i. Vi følte at vi skulle bidra til et smil, og
vi er takknemlige til Marianne og Jonny som tillot at vi
brukte en del penger på familien. Vi ryddet huset og
kjøpte en seng og sengeklær [andre bildet].
Gjennom dette håpet vi også at Beatrice ville bli
oppmuntret til å leve og ta seg av seg selv og barna.
Jeg benytter anledningen til å takke staben vår i
Soweto; Albert, Karimi, Esther, Mkala og Fred – vi er
litt av et lag! Marianne og Jonny – dere er til stor
velsignelse for oss og hele Maisha Mema.
Venner og støttespiller / faddere – det er ikke
forgjeves å være en del av dette noble programmet og
skape en positiv forandring ikke bare i barnas liv men
til hele familien! Asanteni sana! (tusen takk til dere
alle)»
Vi nevnte Klubbhus III ovenfor. Klubbhus I er
det første – «det gamle» - Klubbhuset, og Klubbhus II er
det som ble bygd sist – «det nye». Men så har vi altså
kjøpt inn 2 nye tomter, og håper på 2 til i sammenheng
med disse. Og her kommer vi til å bygge en ny hall.
Problemet med hallen i «det gamle» Klubbhuset er at
plassen rett og slett er for liten. Men rundt 260 barn
i programmet er det vanskelig å samle alle foreldrene på
én plass, så behovet for å enten utvide den eksieterende
hallen eller bygge ny meldte seg. Ideelt sett ønsket vi
å utvide, men det viste seg meget vanskelig å få kjøpt
nabotomten. Dermed landet vi ned på å kjøpe tomter ca
ett minutts gange fra Klubbhusene. Den ene av disse
tomtene er mer eller mindre tom, mens den andre har
«utleiehuser» som vi altså kan bruke midlertidig for å
hjelpe Beatrice og et par andre familier. Dalane
Videregående skole hjalp oss med finansieringen av den
ene tomten i 2016, og vil hjelpe med den andre tomten i
2017 :-)
Barna i Familien vår i Tigoni deltok på «Day of
the African Child» [den afrikanske barnedagen] i
Limuru i juni. På bildet ser vi barna våre med faner
som går på at barn trenger kjærlighet, skole,
rettigheter osv. De marsjerte sammen med hundrevis av
barn gjennom Limuru (nærmeste «byen» til Tigoni) og
endte opp i en barneskole der det var diverse taler fra
prominente folk, - og fra vår Marion! :-) På det andre
bildet sitter hun med en dommer fra retten i Limuru som
også hadde tale. Fin måte å bli eksponert på, og
Marion, som også er skolepresident siste året på
grunnskolen, hadde en flott tale! :-)
Så nevner vi til sist at vi trenger flere faddere
for Soweto-barn! Kjenner du noen som kunne
tenke seg å støtte et barn i Soweto-slummen? Gi dem
gjerne linken til web-sidene våre! :-)
Tigoni, 13.august 2017.
Beste hilsener fra Jonny
og Marianne Haldimann Mydland
Vi minner også om at det er gudstjeneste i Bærum
Frikirke, Stabekk søndag 3.september kl 11:00.
Preken, informasjon om Maisha Mema, sang og musikk ved
Jonny. Kom så mange som mulig fra Oslo-området!
__Vi
ønsker velkommen til konserter i september!__
Grødem kirke,
Randaberg søndag 10.sept. kl 19:30,
og
Bekkefaret kirke,
Stavanger søndag 17.sept. kl 19:00 med Koret
Tellus& gruppen
Better Life Band
Tellus med dirigent
Stein Magnar Mangersnes er et voksent, dyktig kor som
hører til Tjensvoll menighet i Stavanger. Gruppa Better Life Band
J er sangere og
musikere sammen med Jonny, som stiller opp hvert år for
å støtte Maisha Mema, og har gjort det i mange år nå.
Både Tellus og
Better Life Band
har allsidig repertoar som vi definitivt vil påstå
passer for alle
J. Det blir
selvsagt også informasjon om arbeidet i Kenya, og
anledning til å gi en gave som i sin helhet går til
arbeidet i Maisha Mema. Merk at koret og alle musikerne
og sangerne stiller gratis slik at alt går
til barna i Tigoni og Soweto. Vi betaler heller
ingenting for lokalene (takk til kirkene!). Derfor:
Spre det glade
budskap om konserter og møt opp så mange som mulig! Ring til venner og be dem med på konsert, del på Facebook og snakk med
folk. Vi håper virkelig å se deg der,
sammen med mange av vennene dine for en flott
konsertopplevelse og fokus på barna i Kenya!
J
NB! →
Hvis du mottar papirutgaven av nyhetsbrevet men
har anledning til å motta nyhetsbrevet på e-mail,
vennligst gi beskjed! Der er definitivt en del som har
glemt å gi oss e-mail-adressen! Så sparer vi noen
kroner
